Uendelig tilbud

Verden, i alle fall internett, begynner å minne mer og mer om en Science-fiction serie, enn den virkeligheten de fleste av oss vokste opp i. Kunstig intelligens har åpnet opp stadig nye muligheter, og er på nippet til å gå fra å være en slags adspredelse til å gjøre relevante innhugg i de flestes liv. Det er to leire som har sementert seg, den ene er en slags teknologi-dystopia, kanskje ikke direkte tatt ut av «Terminator»-serien, men kansje heller ikke så langt unna. Den andre er en ukuelig optimistisk side, kanskje oftest beskrevet som «Abundance», iPeter Diamandis og Steven Kotlers bok fra 2012.

Begge leire er enig om at KI kommer til å overta flere og flere menneskelige roller, uenigheten er om det vil være positivt eller ikke. I tillegg til disse leirene finnes det en leir av fornektere som er like soleklare på at det hele er en kortvarig jippo. Som vanlig har alle disse grupperingene aspekter som er korrekte, og det er det finansmarkedet nå forsøker å prise inn.

Fra et investorperspektiv er det lite relevant å fokusere på de mest ekstreme Terminator-scenariene. Her kommer legenden om traderen som kjøpte alt han kunne under høyden av Cuba-krisen i 1962 til minnet; «Går det feil er vi uansett alle døde!»

Leiren som mener at kunstig intelligens aldri vil kunne bli noe annet enn en «snakkende papegøye», mener vi nå har blitt motbevist. Men et poeng er fortsatt relevant: det er usikkert om skaperne av selve modellen som OpenAI, X.ai og Anthropic vil kunne tjene nok penger til å forsvare de enorme investeringene som må gjøres. Dette gjenstår fortatt å se, men konkurransen fra de kinesiske tilbyderne er hard, og i kjent kinesisk stil er kvaliteten nesten like god, men prisen langt lavere. De kinesiske modellene er også «open Source», sa alle som kan/vil kan gjøre endringer på de, og man får «crowd sourced» - utvikling.

Selv med de optimistiske brillene er ikke overflod positivt for alle. Særlig ikke de som leverer de ulike varene og tjenestene. Uten noen form for knapphet er det vanskelig å kunne ta noen vesentlig profittmargin på leveransen, og det vil som investor være nyttig å vite hvor overfloden kommer først, og hvor den kanskje ikke kommer i det hele tatt. Dette vil komme i faser og det er vanskelig å se for seg at markedet vil være villig til å belønne inntekter som kommer langt inn i fremtiden på samme måte som før.

Her er en mulig sekvens:

Abstrakt overflod

De aller fleste som jobber via Tastatur og mus, jobber med elementer som ikke har noen fysisk manifestasjon. Dette er åpenbart første stopp på veien til overflod. Ikke overaskende er det at det er de mest IT-kyndige som har blitt rammet først, da ledelsen i IT-selskaper er de flinkeste til å vurdere og forstå nye teknologi, og at den kunstige intelligensen har blitt utviklet av nettopp IT-eksperter. Allerede nå kan maskinen kode bedre enn de aller fleste profesjonelle, noe som medfører at enhver nybegynner utstyrt med et abonnement til noen hundrelapper kan lage hele apper og nye systemer.

Men andre vertikaler står for tur etter programvare og koding: finanstjenester, konsulenttjenester, juridiske tjenester osv. all form for «saksbehandling», for å låne et mye brukt begrep fra offentlig sektor, kan gjøres av langt færre mennesker med langt mindre innsats, eller uten mennesker involvert.

Dette vil gjøre alle tjenester langt rimeligere, og debatten blir evt. om jobbtapet dette medfører for kontoransatte vil være større enn gevinsten ved billigere tjenester.

Agentene

Samtidig som den kunstige intelligensen blir mer kapabel vil det vokse frem noe helt nytt: Agent-økonomien. Dette er en svært spennende ting: flere milliarder nye aktører i økonomien som gjør avtaler og handler med hverandre. I motsetning til mennesker ønsker ikke disse aktørene å sove, spise eller ha fritid. All standardisering av minimumshandler har tidligere vært på menneskelig tidsskala, hva med forsikringsavtaler som fornyes hver dag, abonnementstjenester som byttes hver time, fraktruter som auksjoneres ut for hver kvadratmeter osv. Når både selger og kjøper representeres av en optimaliserende agent vil all friksjon innen handel kollapser og omløpshastigheten på pengemengden øker også kraftig. En maskin trenger ikke dagesvis med betenkningstid for å kjøpe en bil, hvitevare eller ny PC. En agent vil antagelig heller ikke ha merkevarelojalitet, lete i sedvanlige nettbutikker osv. Alt kan da handles direkte fra fabrikk til konsument uten mange lag av mellommenn.

En slik ny økonomi vil kreve en utenkelig mengde bittesmå transaksjoner som ferdigstilles på sekunder. Slike mikrobetalinger vil være det åpenbare bruksområdet for blokkjede-teknologi og særlig «Stablecoins». Stablecoins har også medvind fra amerikansk geopolitikk.

Samtidig som prispresset på tjenester vil være deflatorisk, vil den økte omløpshastigheten av penger potensielt være inflatorisk, samtidig er det så godt som garantert at mengden penger vil øke etter hvert som den demografisk isbreen glir fremover med sine enorme pensjons-og pleieutgifter, Et annet element i denne sammenhengen er hvordan ulike AI-agenter skal beskattes, hvor de skal være skattemessig hjemmehørende osv. en åpenbar kilde til større behov for finansiering av underskudd.

I tillegg til dette vil prisfallet på mer kognitive tjenester frigjøre mer kapasitet for å bruke penger på tjenester som ikke kan erstattes av en datamaskin (reiseliv, menneskelig kontakt osv.) og fysiske varer.

Hvordan nettoeffekten på renter og inflasjon blir er dermed noe, med unntak av medvind for ulike «debasement trades» er usikkert.

Vareoverflod

Den neste dominoen kommer selvsagt når kunstig intelligens tar fysisk form. Barrieren mellom den fysiske verden og den abstrakte-verden består kun av muligheten til å produsere roboter i stor skala, enten det er i menneskelig form, eller mer spesialiserte, men likevel anvendelige, industriroboter. Nøkkelordet er antagelig «stor skala», ikke når man kan ha dyre beta-produkter gående rundt, hvilket ikke ser ut til å være så langt unna..

Med masseinnvandring i form av roboter blir de mer fysiske jobbene også under press. Her har vi noen historiske paralleller å lene oss på. Og det vil være naturlig å tro at robotene vil nok starte med de farligste og mest skittene jobbene og jobbe seg oppover til mer regulerte yrker, ikke ulikt menneskelige arbeidsinnvandrere.

Det paradoksale i dette er at både den ekstremt optimistiske og den ekstremt pessimistiske leiren mener dette til slutt vil erstatte alt menneskelig arbeid, men er uenige om det er positivt eller negativt! Sammenligner vi med steder der det har vært høy menneskelig innvandring, er det indikasjoner på at lønnsveksten har vært svakere, men ikke masseledighet som konsekvens. Det er primært de sosiale aspektene som har blitt tatt frem som den store nedsiden med masseinnvandring, ikke arbeidsmarkedet, og roboter som trygdemisbrukere virker søkt.

Dermed fremstår det som mest sannsynlig at kunstig intelligens og roboter vil erstatte mange menneskelige roller, men at nye roller og nye bransjer vil dukke opp som en konsekvens. Med andre ord er de negative aspektene veldig lett forestillbare, mens fordelene er mer uhåndgripelige.

Mens markedet prøver å prise denne nye verden har vi en motsetning i at markedet samtidig priser ned programvare-selskapers inntjening i den skrivende stund pågående «SaaS-pokalypsen», og har store bekymringer rundt AI-selskapenes evne til å genere nok inntekter fra sine enorme datasenter-investeringer. Det finnes et scenario hvor begge deler kan være tilfelle, men det er neppe det mest sannsynlige scenariet.

Programvare vil bli utfordret. Den marginale enhetskostnaden for en bruker har vært praktisk talt null. Bransjen vil kanskje ligne mer på slik flybransjen ofte har vært, prisingsmakten forsvinner ettersom alle er incentivert til å senke prisene for å fylle opp «flyet» selv om kapitalen som sådan da ikke blir lønnsom. Dette fenomenet er ikke ukjent for alle som har vært involvert i råvarer, shipping, bygg og anlegg osv., men en helt ny verden for selgerne av SaaS-abonnementer.

Det er vanskelig å prise noe som ikke har noe begrenset tilbud, og da må man som investor prøve å finne de siste skansene med knapphet. Et sannsynlig scenario er at man får bølger av knapphet i fysiske eiendeler med lang ledetid etter hvert etterspørsel fra å bygge automatiserings-laget i økonomien kommer. Dette har allerede startet innenfor varer direkte knyttet til modell-trening og datasenterutbygging (chips, minne, strøm, gassgeneratorer, transformatorer etc.), men vil trolig bre seg til flere og flere områder. Det blir dermed essensielt å ha en forståelse for rekkefølgen for når de ulike flodbølgene av etterspørsel kommer. Men høye knapphet og høye priser leder uunngåelig til overflod og lave priser, selv kun med menneskelig intelligens. Med maskinintelligens og maskinell beslutningsmyndighet blir tidslinjene markant komprimert, og investeringer på tidshorisonter som tidligere har vært «seriøse» på 5-10 år og lengre blir med ett helt uoverskuelige. Det eneste som virker trygt på disse horisontene er objekter som aldri har vært betraktet å ha noen «funksjonell nytte», men likevel har bevart verdien (tidligere ikke spesielt anerkjente aktivaklasser), nettverk og historisk betingede gjenstander, eller annet som ikke kan gjenskapes.